Bokmålsordboka
sprute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprute | spruter | spruta | har spruta | sprut! |
| sprutet | har sprutet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spruta + substantiv | spruta + substantiv | den/det spruta + substantiv | spruta + substantiv | sprutende |
| sprutet + substantiv | sprutet + substantiv | den/det sprutede + substantiv | sprutede + substantiv | |
| den/det sprutete + substantiv | sprutete + substantiv | |||
Opphav
opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudleBetydning og bruk
- sende eller slippe ut (væske)
Eksempel
- det sprutet vann ut av slangen
Eksempel
- dra til noen så blodet spruter;
- søla sprutet om beina;
- regne så det spruter
Eksempel
- kjøre så grusen spruter;
- snøen sprutet unna skiene
Eksempel
- sprute vann på noen
- sende ut
Eksempel
- sprute gnister
Eksempel
- sprute ut i latter