Bokmålsordboka
briste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å briste | brister | brast | har bristet | brist! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bristen + substantivbristet + substantiv | bristet + substantiv | den/det bristne + substantiv | bristne + substantiv | bristende |
Opphav
fra dansk briste; norrønt brestaBetydning og bruk
- slites over;
Eksempel
- isen brast under dem;
- tauet brast
- sprenges av noe som vokser fram
Eksempel
- knoppene brister;
- hans hjerte var nær ved å briste
- slå feil;svikte
Eksempel
- håpet brast
- brukt som adjektiv:
- resonnementet bygger på bristende forutsetninger
- brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
Eksempel
- han brister i gråt;
- de brast i latter
- bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
Eksempel
- det brast for henne
- om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
Eksempel
- øynene brast
- om stemme: plutselig svikte;bli uklar og skurrende
Eksempel
- stemmen brast
- om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
Eksempel
- «Drittsekk!» brast det ut av henne
Faste uttrykk
- det får bære eller bristedet får gå som det går