Bokmålsordboka
revne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å revne | revner | revna | har revna | revn! |
| revnet | har revnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| revna + substantiv | revna + substantiv | den/det revna + substantiv | revna + substantiv | revnende |
| revnet + substantiv | revnet + substantiv | den/det revnede + substantiv | revnede + substantiv | |
| den/det revnete + substantiv | revnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt rifna; av rive (2Betydning og bruk
- sprekke, gå i stykker
Eksempel
- skjorta revnet i sømmene
- som adverb i presens partisipp:
Eksempel
- det er meg revnende likegyldig – fullstendig