Nynorskordboka
sprute
spruta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprutaå sprute | sprutarspruter | sprutte | har sprutt | sprut! |
| sprutar | spruta | har spruta | sprut!spruta!sprute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprutt + substantiv | sprutt + substantiv | den/det sprutte + substantiv | sprutte + substantiv | sprutande |
| spruta + substantiv | spruta + substantiv | den/det spruta + substantiv | spruta + substantiv | |
Opphav
samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’Tyding og bruk
- sende eller sleppe ut (væske)
Døme
- det spruta vatn ut av slangen
Døme
- dra til nokon så blodet sprutar;
- regne så det sprutar;
- søla spruta kring føtene
Døme
- køyre så grusen sprutar;
- snøen spruta unna skiene
Døme
- sprute vatn på nokon
- sende ut
Døme
- sprute gneistar
Døme
- sprute ut i lått