Bokmålsordboka
framkalle, fremkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framkalle | framkaller | framkalte | har framkalt | framkall! |
| å fremkalle | fremkaller | fremkalte | har fremkalt | fremkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framkalt + substantiv | framkalt + substantiv | den/det framkalte + substantiv | framkalte + substantiv | framkallende |
| fremkalt + substantiv | fremkalt + substantiv | den/det fremkalte + substantiv | fremkalte + substantiv | fremkallende |
Betydning og bruk
- kalle fram, forårsake
Eksempel
- framkalle minner;
- framkalle munterhet
- få fram bilder ved hjelp av kjemikalier
Eksempel
- framkalle en film