Nynorskordboka
skje
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skje | skjer | skjedde | har skjedd | skje! |
har skjett |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skjedd + substantiv | skjedd + substantiv | den/det skjedde + substantiv | skjedde + substantiv | skjeande |
skjett + substantiv |
Opphav
lågtysk (ge)schenTyding og bruk
- bere til, gå føre seg, hende
- det skjedde ei ulykke
- bli til del
- gud skje lov