Nynorskordboka
avteikne
avteikna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avteiknaå avteikne | avteiknar | avteikna | har avteikna | avteikn!avteikna!avteikne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avteikna + substantiv | avteikna + substantiv | den/det avteikna + substantiv | avteikna + substantiv | avteiknande |
Tyding og bruk
spegle av
Faste uttrykk
- avteikne segkome til syne;
tre fram i omriss (mot ein bakgrunn)- åsen avteikna seg mot himmelen;
- etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen