Nynorskordboka
streve
streva
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strevaå streve | strevar | streva | har streva | strev!streva!streve! |
| strever | strevde | har strevd | strev! | |
| har strevt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streva + substantiv | streva + substantiv | den/det streva + substantiv | streva + substantiv | strevande |
| strevd + substantiv | strevd + substantiv | den/det strevde + substantiv | strevde + substantiv | |
| strevt + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- stø (på skrå frå sida)
Døme
- setje på ei skorde til å streve imot
- arbeide hardt, slite
Døme
- dei streva og sleit heile livet;
- streve lenge med å få bilen i gang
- gjere seg umak
Faste uttrykk
- streve etterleggje vinn på å nå