Artikkelside

Nynorskordboka

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit oppstyr	oppstyret	oppstyr	oppstyra

Opphav

jamfør styr (

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;

oppstuss, ståhei

Døme

lage mykje oppstyr;
utsagnet vekte ein del oppstyr;
alt oppstyret var ganske uventa