Bokmålsordboka
silhuett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en silhuett | silhuetten | silhuetter | silhuettene |
Uttale
siluetˊtOpphav
fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetterBetydning og bruk
- skyggebilde, konturbilde
Eksempel
- se silhuetten av noe mot himmelen
- bilde klippet av svart papir