Bokmålsordboka
silhuett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en silhuett | silhuetten | silhuetter | silhuettene |
Uttale
siluetˊtOpphav
fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetterBetydning og bruk
- bilde som bare gir omrisset av det avbildede
- omriss av noe eller noen (mot lys bakgrunn);
Eksempel
- se silhuetten av noe mot himmelen