Avansert søk

131 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

umiskjennelig

adjektiv

Betydning og bruk

lett gjenkjennelig;
tydelig, åpenbar
Eksempel
  • ha en umiskjennelig smak av vilt;
  • et umiskjennelig fransk preg

så fillene fyker

Betydning og bruk

vilt og ubehersket;
Se: fille, fyke
Eksempel
  • slåss så fillene fyker;
  • politikerne diskuterer så fillene fyker

jage opp

Betydning og bruk

drive eller skremme ut fra skjulested;
Se: jage
Eksempel
  • jage opp vilt

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Se: drive

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

fyke

verb

Opphav

norrønt fjúka

Betydning og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Eksempel
    • snøen fyker;
    • veien har føket igjen
  2. fare fort eller brått
    Eksempel
    • fyke av gårde;
    • fyke opp i sinne;
    • to menn føyk på hverandre

Faste uttrykk

  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker

Nynorskordboka 66 oppslagsord

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; substantivert av inkjekjønnsforma av vill

Tyding og bruk

særleg kollektivt: dyr som ein driv jakt eller fangst på
Døme
  • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før;
  • småvilt;
  • storvilt
  • i overført tyding:
    • kjenne seg som jaga viltkjenne seg forfølgd

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

sirkus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘krins, sirkel’

Tyding og bruk

  1. rund bygning eller telt der akrobatar, dressørar og opptamde dyr, klovnar osv. syner kunstane sine
  2. framsyning i sirkus (1)
    Døme
    • gå på sirkus
  3. omreisande selskap av personar og dyr som opptrer på sirkus (1)
  4. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  5. leven, oppstyr, vilt ståk
    Døme
    • det var eit sirkus utan like

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

rapportere

rapportera

verb

Opphav

av fransk rapporter

Tyding og bruk

  1. gje rapport (1) om noko;
    melde frå
    Døme
    • rapportere om brannfare;
    • pasientane rapporterte at dei ikkje vart betre av behandlinga
  2. om jakthund: kome attende til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærleiken

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordna
    • administrerande direktør rapporterer til konserndirektøren

fyke

fyka

verb

Opphav

norrønt fjúka

Tyding og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Døme
    • gneistane fyk;
    • vegen har foke att
  2. fare fort eller brått;
    Døme
    • guten fauk i veg;
    • fyke opp;
    • han fauk på meg
  3. Døme
    • fuglen fyk høgt;
    • fyke med fly

Faste uttrykk

  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) flogeti (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk

fert

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med fart

Tyding og bruk

lukt av vilt;

Faste uttrykk

  • få ferten av
    • kjenne lukta av
      • hundane fekk ferten av narkotikaen
    • finne ut av eller få mistanke om;
      få ein forsmak på;
      få greie på
      • avisa fekk ferten av saka;
      • selskapet har fått ferten av eit nytt oljefelt;
      • få ferten av medalje