Bokmålsordboka
veidn
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en veidn | veidnen | veidner | veidnene |
| hunkjønn | ei/en veidn | veidna | ||
Opphav
av veide (2Betydning og bruk
noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde;