Bokmålsordboka
gestikulere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gestikulere | gestikulerer | gestikulerte | har gestikulert | gestikuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
gestikulert + substantiv | gestikulert + substantiv | den/det gestikulerte + substantiv | gestikulerte + substantiv | gestikulerende |
Opphav
fra latin; av gestusBetydning og bruk
bruke bevegelser for å uttrykke seg
Eksempel
- prate og gestikulere