Bokmålsordboka
støve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støve | støver | støva | har støva | støv! |
| støvet | har støvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| støva + substantiv | støva + substantiv | den/det støva + substantiv | støva + substantiv | støvende |
| støvet + substantiv | støvet + substantiv | den/det støvede + substantiv | støvede + substantiv | |
| den/det støvete + substantiv | støvete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk stovenBetydning og bruk
- ryke, fyke av støv
Eksempel
- det støver fryktelig når bilene kjører forbi;
- bøkene støver ned i hyllene
Eksempel
- støve omkring
- spore (3, 1), snuse
- hunden støvet opp vilt;
- støve opp antikviteter
- i presens partisipp:
- komme støvende – feiende
- som adjektiv:
- en støvende(s) kar – flott, ypperlig