Bokmålsordboka
spore 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spore | sporer | spora | har spora | spor! |
| sporet | har sporet | |||
| sporte | har sport |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spora + substantiv | spora + substantiv | den/det spora + substantiv | spora + substantiv | sporende |
| sporet + substantiv | sporet + substantiv | den/det sporede + substantiv | sporede + substantiv | |
| den/det sporete + substantiv | sporete + substantiv | |||
| sport + substantiv | sport + substantiv | den/det sporte + substantiv | sporte + substantiv | |
Opphav
av sporBetydning og bruk
- følge spor
Eksempel
- spore slekta si 200 år tilbake;
- årsaken til problemene kan spores langt tilbake;
- tilhengeren sporer godt – følger sporene til trekkvogna ved svinging
Eksempel
- det er absolutt bedring å spore
Faste uttrykk
- spore avgå av sporet (tog, trikk)
- spore oppfinne, oppspore