Bokmålsordboka
avsporing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avsporing | avsporingen | avsporinger | avsporingene |
| hunkjønn | ei/en avsporing | avsporinga | ||
Betydning og bruk
- det å spore (3, 1) av
Eksempel
- avsporingen førte til trafikkstans i flere timer
- i overført betydning: det å komme over på noe annet
Eksempel
- det nye tiltaket er en avsporing fra hovedarbeidet