Bokmålsordboka
vifte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vifte | vifter | vifta | har vifta | vift! |
| viftet | har viftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vifta + substantiv | vifta + substantiv | den/det vifta + substantiv | vifta + substantiv | viftende |
| viftet + substantiv | viftet + substantiv | den/det viftede + substantiv | viftede + substantiv | |
| den/det viftete + substantiv | viftete + substantiv | |||
Opphav
av veiveBetydning og bruk
- gjøre små, raske bevegelser med en vifte (1, 1), hånden eller lignende
Eksempel
- vifte vekk fluene;
- vifte med tusenlapper