Bokmålsordboka
vaie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vaie | vaier | vaia | har vaia | vai! |
| vaiet | har vaiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vaia + substantiv | vaia + substantiv | den/det vaia + substantiv | vaia + substantiv | vaiende |
| vaiet + substantiv | vaiet + substantiv | den/det vaiede + substantiv | vaiede + substantiv | |
| den/det vaiete + substantiv | vaiete + substantiv | |||
Opphav
fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1Betydning og bruk
svinge fram og tilbake
Eksempel
- flaggene vaier over hele byen;
- bladene vaiet lett i den milde brisen
- brukt som adjektiv:
- vaiende faner;
- vaiende tretopper