Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
oddetall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tall som ikke kan deles med to uten rest
;
ulike tall
;
til forskjell fra
partall
Eksempel
3 og 7 er
oddetall
Artikkelside
ulike
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
like
(
2
II)
Betydning og bruk
ulik
,
ujevn
;
ikke jevnbyrdig
Eksempel
en
ulike
kamp
som adverb
:
ulike
mye (bedre, lettere)
–
svært mye (bedre, lettere)
i matematikk
:
Eksempel
1, 3 og 5 er
ulike
tall
Faste uttrykk
ulike tall
tall som ikke er delelig med to
;
oddetall
Artikkelside
tall
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tal
Betydning og bruk
matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for
verdi
(3)
Eksempel
hele tall
;
regne med flersifrete
tall
som etterledd i ord som
oddetall
partall
primtall
symbol eller tegn for
tall
(
2
II
, 1)
;
talltegn
Eksempel
arabiske
tall
;
tallene 5 og 7
som etterledd i ord som
ettall
romertall
tretall
mengde av noe
;
antall
Eksempel
tallet
på nye trafikanter øker
;
han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
som etterledd i ord som
elevtall
folketall
mørketall
salgstall
grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter
;
numerus
Eksempel
bøye ordet i kjønn og
tall
som etterledd i ord som
entall
totall
flertall
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode
i ord som
ellevehundretall
femtenhundretall
nittenhundretall
Faste uttrykk
imaginære tall
tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt
;
motsatt
reelle tall
like tall
tall som er delelig med to
;
partall
reelle tall
fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall
;
motsatt
imaginære tall
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
svarte tall
tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
ulike tall
tall som ikke er delelig med to
;
oddetall
Artikkelside
ulike tall
Betydning og bruk
tall som ikke er delelig med to
;
oddetall
;
Sjå:
tall
,
ulike
Artikkelside
partall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
par
(
1
I)
Betydning og bruk
tall som er delelig med 2
;
like tall
;
til forskjell fra
oddetall
Artikkelside
detalj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
detaljere
Betydning og bruk
enkeltdel (av en helhet)
;
småting
,
bagatell
Eksempel
et hus med mange artige
detaljer
;
uten å gå i
detaljer
;
ingen
detaljer
fra møtet er kjent
;
planlegge noe i minste
detalj
;
det blir for mange
detaljer
;
enkelte
detaljer
må forbedres
små vareparti
Eksempel
handle i
detalj
;
stoffene ble solgt i detalj
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
4
IV)
Betydning og bruk
kjennetegn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Eksempel
sette et
merke
i margen
;
lime et
merke
på kofferten
;
selge
merker
;
gå med foreningens
merke
på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Eksempel
utslett er et merke på visse barnesykdommer
varsel
(2)
Eksempel
at gjøken galer, er et godt
merke
spor
(1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Eksempel
fett setter stygge
merker
på klærne
;
alderen har satt sine
merker
på henne
som etterledd i ord som
fettmerke
fingermerke
vareslag
,
slag
(
2
II)
,
sort
(
1
I
, 1)
,
fabrikat
(2)
Eksempel
vin av gammelt, godt
merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
oppmerksomhet
(1)
,
akt
(
3
III
, 1)
,
ans
Faste uttrykk
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
sette merker etter seg
ha varige følger
;
ha stor betydning
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steinn
;
jamfør
stein
(
2
II)
Betydning og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til forskjell fra
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
Eksempel
grave seg ned til stein
;
bryte stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Eksempel
kaste
stein
;
få stein i skoen
;
hoppe fra
stein
til
stein
over elva
;
steinene raste ned fjellsiden
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogd av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laget av betong, tegl
eller lignende
og brukt til et bestemt formål
Eksempel
reise en stein på graven
;
legge ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
brustein
kvernstein
slipestein
stabbestein
teglstein
Faste uttrykk
bygge/legge stein på stein
arbeide tålmodig for å nå et mål
jentene bygger stein på stein for å nå målet
;
derfra har vi lagt stein for stein
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
erte på seg en stein
terge
så selv den roligste mister tålmodigheten
falle en stein fra noens hjerte
bli fri fra en tung
byrde
(2)
med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
få en stein til å gråte
få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
ha et hjerte av stein
være svært hardhjertet
hard som stein
svært hard
hogd/skrevet i stein
umulig å endre
planen er ikke hogd i stein
;
boken gir ingen svar skrevet i stein
ikke være stein tilbake på stein
være fullstendig ødelagt
kaste den første steinen
være den første til å fordømme eller kritisere
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
legge stein til byrden
øke vanskene for andre
hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
snu hver stein
undersøke nøye
;
belyse hver detalj
sove som en stein
sove tungt
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside
punkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
punktr
;
samme opprinnelse som
punktum
Betydning og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
et punkt etter en note
;
stjernene stod som lysende
punkter
på himmelen
sted uten utstrekning
Eksempel
to linjer krysser hverande i et punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjæringspunkt
avgrenset område
;
sted
(1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Eksempel
det nordligste punktet i Europa
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
trinn i bevegelse, prosess, utvikling
eller lignende
;
stadium
Eksempel
komme til et visst
punkt
som etterledd i ord som
frysepunkt
kokepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Eksempel
han la fram et forslag i tre
punkter
;
på det
punktet
tar du feil
;
hun påviste feilene
punkt
for
punkt
typografisk målenhet
Eksempel
åtte
punkts
skrift
;
et punkt er 0, 37549 mm
eller
¹⁄₁₂
cicero
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noe som er særlig sårbart hos en person
;
noe som lett vekker irritasjon
eller lignende
kommentaren traff et ømt punkt
;
du etterlater deg et sårt punkt
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘spiss, pigg’
Betydning og bruk
punkt, lite merke
Eksempel
en grønn bluse med hvite
prikker
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over
;
vi så hytta som en
prikk
i det fjerne
form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
få prikker i førerkortet
;
de mistet en kontrollpost og fikk 20
prikker
Faste uttrykk
prikken over i-en
tillegg som gjør noe fullkomment
;
krona på verket
de nye putene er prikken over i-en
på en prikk
nøyaktig, helt og fullt
de lignet hverandre på en prikk
;
det stemmer på en prikk
på prikken
nøyaktig
de var på prikken like
;
møte opp på prikken klokka elleve
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
detalj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
detaljere
Tyding og bruk
einskild del (av ein heilskap)
;
småting
(2)
,
bagatell
Døme
uviktige detaljar
;
ingen detaljar frå møtet er kjende
;
gå i detaljar
;
ein kjole med mange artige detaljar
;
planleggje noko i minste detalj
;
nokre detaljar må forbetrast
små vareparti
Døme
handle i detalj
Artikkelside
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
utsegna treffer eit ømt punkt hos mange
;
tapet vart eit sårt punkt for meg
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘spiss, pigg’
Tyding og bruk
punkt, lite merke, liten rund flekk
Døme
grønt tøy med kvite prikkar i
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over
;
vi såg hytta som ein prikk langt borte
form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
Døme
få prikkar i førarkortet
;
han fekk mange prikkar i rebusløpet
;
få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
på ein prikk
nøyaktig, heilt og fullt
han liknar faren på ein prikk
;
det stemmer på ein prikk
på prikken
nøyaktig
dørene er på prikken like
;
på prikken klokka åtte
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje er stor
;
med avgrensa storleik
;
under middels høg
;
jamfør
litle
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Døme
eit lite hus
;
ein liten porsjon
;
vere liten av vekst
;
ho er bitte lita
svært ung
;
mindreårig
Døme
da ho var lita
;
han har eit lite barn
;
ho er for lita til å gå aleine
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
eit lite land
;
ein triveleg liten by
;
ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
ei lita stund
;
ein liten pause
;
ein liten time
;
ha lita tid
;
ein liten augeblink
;
ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
ein liten feil
;
ein liten detalj
;
det spelar lita rolle kva du gjer
;
vise lita interesse
;
i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande
;
fåtalig
Døme
ei lita gruppe
Faste uttrykk
gjere seg liten
vise seg småleg
;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
hin
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
hinn
Tyding og bruk
den andre (av to)
;
i
fleirtal
: dei andre (av fleire)
Døme
hin foten
;
på hi sida
;
dei hine folka
i tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
Døme
eg fekk ei melding frå han hin dagen
;
tysdag i hi veka
Faste uttrykk
denne eller hin
ein eller annan
;
jamfør
dette eller hitt
dette kan bli utnytta av denne eller hin
denne og hin
både den eine og den andre
;
jamfør
dette og hitt
ho let oss få høyre kva denne og hin har sagt om saka
dette eller hitt
anten dette eller noko anna
;
jamfør
denne eller hin
vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
dette og hitt
både det eine og det andre
;
litt av kvart
;
jamfør
denne og hin
sladderen gjekk om dette og hitt
eitt og hitt
mangt eit
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 4)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
4
IV)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
spesifisere
spesifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
species
‘art’ og
facere
‘gjere’
Tyding og bruk
rekne opp kvar for seg
;
nemne i detalj
Døme
spesifisere ei rekning
brukt som adjektiv:
ei spesifisert rekning
Artikkelside
spissfindigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
spissfindig
innvikla detalj
;
spissfindig ytring
;
hårkløyving
Døme
juridiske spissfindigheiter
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100