Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en plass	plassen	plasser	plassene

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
Eksempel
- en by med mange plasser og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
- - avfallsplass
  - flyplass
  - idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
- - arbeidsplass
  - fiskeplass
  - kontorplass
sted, lokalitet (1);
tilholdssted
Eksempel
- komme til en ny plass;
- det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold: husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
- det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
- bussen var fylt til siste plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
- få plass på sykehjemmet;
- ha fast plass på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles;
rom (3, 4)
Eksempel
- ha god plass;
- nå er det ikke plass til flere;
- gi plass for avstigning!
posisjon, rang;
plassering
Eksempel
- ha en framskutt plass i partiet;
- komme på andre plass

falle på plass
ordne seg;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
- irettesette noen;
  snakke noen til rette
  hun våget å sette dem på plass
- gjøre det klart hvordan ting skal være
  dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant eller lignende
beklagelsen er på sin plass