Bokmålsordboka
grus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grus | grusen | gruser | grusene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med grut og grynBetydning og bruk
masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
- legge grus på veien;
- strø grus på isen
Faste uttrykk
- i grusi en tilstand av ødeleggelse;
i ruiner- byens sentrum ble lagt i grus;
- sykehus og skoler er bombet i grus;
- turistnæringen er lagt i grus;
- en tilværelse som har falt i grus