Bokmålsordboka
grut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grut | gruten | gruter | grutene |
Opphav
jamfør norrønt grútr, tilnavn; beslektet med grus og grjót ‘steinBetydning og bruk
bunnfall i væske, særlig kaffe
Eksempel
- tømme ut gruten;
- spå i grut