Artikkelside

Bokmålsordboka

prikk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en prikkprikkenprikkerprikkene

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke