Bokmålsordboka
prikk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prikk | prikken | prikker | prikkene |
Opphav
fra lavtysk ‘spiss, pigg’Betydning og bruk
- punkt, lite merke
Eksempel
- en grønn bluse med hvite prikker;
- den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
- vi så hytta som en prikk i det fjerne
- form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
- få prikker i førerkortet;
- de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker
Faste uttrykk
- prikken over i-entillegg som gjør noe fullkomment;
krona på verket- de nye putene er prikken over i-en
- på en prikknøyaktig, helt og fullt
- de lignet hverandre på en prikk;
- det stemmer på en prikk
- på prikkennøyaktig
- de var på prikken like;
- møte opp på prikken klokka elleve
- til punkt og prikkehelt nøyaktig;
til minste detalj- jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke