Bokmålsordboka
arr 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et arr | arret | arr | arraarrene |
Opphav
norrønt ærr, ørrBetydning og bruk
- merke etter sår (1, 1)
Eksempel
- stygge arr
- i overført betydning: spor etter fysisk eller psykisk krenkelse
Eksempel
- arr i landskapet;
- arr på sjelen
- i botanikk: den øverste delen av griffelen i en blomst, som skal fange opp pollenet