Bokmålsordboka
plett 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en plett | pletten | pletter | plettene |
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- på plettenpå rett sted og til rett tid
- uten plett og lyteperfekt, feilfri
- konserten ble gjennomført uten plett og lyte