Bokmålsordboka
lyte
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et lyte | lytet | lyter | lytalytene |
Opphav
norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’Betydning og bruk
feil, mangel, skade;
Eksempel
- være fri for fysiske lyter;
- bilen har noen lyter
Faste uttrykk
- uten plett og lyteperfekt, feilfri
- konserten ble gjennomført uten plett og lyte