Bokmålsordboka
skavank
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skavank | skavanken | skavanker | skavankene |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
feil, lyte, mangel
Eksempel
- en synlig skavank
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skavank | skavanken | skavanker | skavankene |