Artikkelside

Bokmålsordboka

fjell

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et fjellfjelletfjellfjellafjellene

Opphav

norrønt fjall

Betydning og bruk

  1. høyt berg, topp over tregrensen
    Eksempel
    • høye fjell;
    • verdens høyeste fjell;
    • fjell og daler
  2. vidde (1, område som ligger høyt
    Eksempel
    • gå i fjellet;
    • kjøre over fjellet;
    • ha hytte på fjellet
  3. Eksempel
    • grave ned til fast fjell