Avansert søk

1364 treff

Bokmålsordboka 612 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

prøvetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tid da en person er på prøve, for eksempel i en stilling eller som løslatt fra fengsel
    Eksempel
    • etter prøvetiden fikk han fast stilling;
    • dommen er på 45 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år
  2. tid da en har noe på prøve
    Eksempel
    • de begynte å abonnere fast på avisen etter at prøvetiden var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noe, særlig et teaterstykke
    Eksempel
    • forestillingen hadde fem ukers prøvetid

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is

touchsystem

substantiv intetkjønn

Uttale

tøtsj-

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

skrivesystem for tastatur med fast fingersetning som gjør at skriveren ikke trenger å se på tastaturet

hypotek

substantiv intetkjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, fra gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘legge’; jamfør hypo-

Betydning og bruk

pant (2, 1), særlig i fast eiendom eller skip

retrogradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: en type ordlaging der ord (ofte sammensatte verb) blir dannet til et annet ord eller uttrykk
    Eksempel
    • ‘sesongåpne’ er en retrogradering av ‘sesongåpning’
  2. i kjemi: det at en kolloid (1 løsning går tilbake til fast eller halvfast form

reserveoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som ikke er fast ansatt i Forsvaret

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Betydning og bruk

  1. lyst, fast støtte- og bindevev som er mykere enn bein, og som kan gi litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

Nynorskordboka 752 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

faste 2

fasta

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Tyding og bruk

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
  • han fasta medan han venta på operasjon

prøvetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein person er på prøve, til dømes i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
    Døme
    • etter prøvetida fekk han fast stilling;
    • domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
  2. tid da ein har noko på prøve
    Døme
    • dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
    Døme
    • framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker

dalke

dalka

verb

Opphav

kanskje samanheng med dalle

Tyding og bruk

  1. fingre (borti), handsame
    Døme
    • dalke seg til, ut;
    • dalke med maten
  2. arbeide keiveleg;
  3. Døme
    • dalke etter

rettshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
  • rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
  • mellomfolkelege rettshøve

Faste uttrykk

  • tinglege rettshøve
    som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Tyding og bruk

  1. lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

bresprekk, bredesprekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sprekk i isbre
Døme
  • sitje fast i ein bresprekk

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda