Bokmålsordboka
urokkelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urokkelig | urokkelig | urokkelige | urokkelige |
Betydning og bruk
Eksempel
- stå fast og urokkelig på sitt;
- være urokkelig i sin tro;
- avgjørelsen var urokkelig
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urokkelig | urokkelig | urokkelige | urokkelige |