Artikkelside

Nynorskordboka

sanne

sanna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sannaå sannesannarsannahar sannasann!sanna!sanne!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sanna + substantivsanna + substantivden/det sanna + substantivsanna + substantivsannande

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt