Nynorskordboka
sanne
sanna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sannaå sanne | sannar | sanna | har sanna | sann!sanna!sanne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sanna + substantiv | sanna + substantiv | den/det sanna + substantiv | sanna + substantiv | sannande |
Opphav
norrønt sannaTyding og bruk
- røyne at noko er sant;
Døme
- få sanne det som var sagt;
- eg måtte sanne at ho hadde rett
- vere ved, vedkjenne seg
Døme
- sanne syndene sine
Faste uttrykk
- sanne ettertale ein etter munnen;
vere samd i alt