Artikkelside

Bokmålsordboka

bestandig

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
bestandigbestandigbestandigebestandige

Uttale

bestanˊdi

Opphav

fra lavtysk ‘som holder stand, er varig’

Betydning og bruk

  1. motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning;
    Eksempel
    • bestandige stoffer
  2. brukt som adverb: alltid
    Eksempel
    • han er bestandig blid;
    • borte for bestandig