Artikkelside

Nynorskordboka

fordom 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein fordomfordomenfordomarfordomane
fordommenfordommarfordommane

Opphav

etter tysk Vorurteil

Tyding og bruk

dom, omdømming eller meining som byggjer på ei fastlåst overtyding, og ikkje på (nøktern) kunnskap om den saka det gjeld
Døme
  • ha fordomar mot nokon;
  • vere full av fordomar;
  • fri seg frå fordomar