Nynorskordboka
grundig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| grundig | grundig | grundige | grundige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| grundigare | grundigast | grundigaste |
Opphav
av grunn (1Tyding og bruk
Døme
- grundig gransking, gjennomgåing, provføring, arbeid, drøfting;
- vere grundig i arbeidet sitt;
- arbeide grundig
- som adverb: dugeleg, til gagns
Døme
- bli grundig lurt, sliten;
- ta grundig feil