Bokmålsordboka
stadig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stadig | stadig | stadige | stadige |
Opphav
norrønt stǫðugr ‘faststående’; av staBetydning og bruk
- ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
Eksempel
- være en stadig gjest hos en;
- stadige gjentakelser
Eksempel
- gå i en stadig rus
- som adverb: regelmessig, uavbrutt, alltid
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene;
- stadig vekk;
- støtt og stadig