Bokmålsordboka
faste 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å faste | faster | fasta | har fasta | fast! |
fastet | har fastet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fasta + substantiv | fasta + substantiv | den/det fasta + substantiv | fasta + substantiv | fastende |
fastet + substantiv | fastet + substantiv | den/det fastede + substantiv | fastede + substantiv | |
den/det fastete + substantiv | fastete + substantiv |
Opphav
norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’Betydning og bruk
avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
- de fastet av religiøse grunner;
- hun må faste før operasjonen