Nynorskordboka
faste 2
fasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fastaå faste | fastar | fasta | har fasta | fast!fasta!faste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fasta + substantiv | fasta + substantiv | den/det fasta + substantiv | fasta + substantiv | fastande |
Opphav
norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’Tyding og bruk
ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
- han fasta medan han venta på operasjon