Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 384 oppslagsord

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (

Betydning og bruk

måte som kropp eller lemmer er anbrakt på
Eksempel
- sittende stilling;
- skifte stilling;
- ligge i en forvridd stilling
- - arbeidsstilling
  - fosterstilling
  - misjonærstilling
plass (4), posisjon (2)
Eksempel
- himmellegemers stilling
område der militære styrker har posisjonert seg
Eksempel
- trekke seg tilbake til nye stillinger;
- gå i stilling
- - forsvarsstilling
tilstand;
situasjon;
posisjon (5)
Eksempel
- være i en økonomisk vanskelig stilling;
- ved pause var stillingen 2–1;
- de diskuterte kvinnens stilling i samfunnet;
- henlegge en sak etter bevisets stilling
arbeid (2), jobb (1);
embete (1)
Eksempel
- jeg vil søke på den ledige stillingen;
- hun har en ansvarsfull stilling
- - bistilling
  - heltidsstilling
  - lederstilling

Faste uttrykk

holde stillingen
greie seg;
holde stand
ta stilling til
ta begrunnet standpunkt til noe
jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

Artikkelside

underordnet, underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Betydning og bruk

som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet);
motsatt overordnet (1)
Eksempel
- en underordnet funksjonær;
- delegere oppgavene til de underordnede ansatte
- brukt som substantiv:
  hilse på sine underordnede
som rangerer eller sorterer under (noe annet);
underlagt
Eksempel
- være underordnet loven;
- dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
mindre viktig
Eksempel
- diskusjonen er av underordnet betydning;
- spørsmålet er av underordnet interesse
i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
Eksempel
- leddsetninger er underordnede setninger

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
- frie borgere;
- ha en fri forfatning;
- den frie verden;
- frie valg;
- et av verdens frieste land
politisk selvstyrt;
uavhengig
Eksempel
- et fritt land;
- et fritt folk;
- den frie presse
vernet av loven;
trygg for angrep
Eksempel
- få fritt leide
ikke i fangenskap eller innesperret
- brukt som adverb
  bli satt fri;
  slipp fangene fri
uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
Eksempel
- fritt armslag;
- fritt farvann;
- fri bane;
- få fritt løp;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  kunne puste fritt;
  gården ligger høyt og fritt til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
tillatt for alle;
allmenn, åpen
Eksempel
- fri konkurranse;
- det frie marked;
- fri adgang;
- fritt fiske;
- ordet er fritt;
- få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
selvstendig, fordomsfri
Eksempel
- fri rytme;
- fri oppdragelse;
- et fritt studium;
- fri kjærlighet;
- fri fantasi
- brukt som adverb
  fritt oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn;
uavhengig, upåvirket
Eksempel
- av fri vilje;
- ha fritt valg;
- handle på fritt grunnlag
- brukt som adverb
  stå fritt til å velge;
  stille noen fritt;
  utvikle seg fritt
uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
Eksempel
- leve et fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
- kjenne seg fri som fuglen;
- være fri og frank
trygg, åpen og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Eksempel
- føre et fritt språk;
- ha et fritt blikk på noe;
- være fri av seg;
- får jeg være så fri å …
- brukt som adverb
  snakke fritt ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
fritatt, unntatt
Eksempel
- ta seg fri;
- be seg fri;
- ha fri fra jobben;
- slippe fri fra militæret
spart for;
kvitt (2
Eksempel
- fri for angst;
- være fri for bekymringer;
- bli fri forkjølelsen
ikke skyldig eller innblandet;
jamfør frikjenne
Eksempel
- dømme noen fri
som er uten;
tom (2, 1)
Eksempel
- det er fritt for mus;
- veien er fri for snø
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
sikker, trygg
- - dirkefri
  - frostfri
  - rustfri
gratis
Eksempel
- ha fri telefon;
- fri rettshjelp;
- fri kost og losji
- brukt som adverb
  få pakken fritt tilsendt
i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
- fri energi;
- frie elektroner

Faste uttrykk

det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
  oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff;
slippe unna
ha ryggen fri
1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

med maksimalt innhold;
fylt (til randen)
Eksempel
- et fullt glass med vann;
- ha fullt program;
- være full av ideer;
- gjestelisten er full;
- ha hendene fulle av kopper og glass;
- bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
- oppgi fullt navn;
- være ansatt i full stilling;
- jeg mener det i fullt alvor!
- være i sin fulle rett;
- stå i full blomst;
- ha full kontroll på alle detaljene;
- være ved full bevissthet
- brukt som adverb
  stå fullt på høyde;
  tro fullt og fast på;
  ikke fullt så mye
beruset
Eksempel
- drikke seg full;
- av barn og fulle folk får en høre sannheten;
- dørgende full

Faste uttrykk

av full hals
med så mye stemme en har;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft;
fullt ut;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken;
maskinen går for fullt
fullt hus
1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
  spille for fullt hus
2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
3. beste mulige resultat
  hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling;
- velge det sikreste alternativet
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Betydning og bruk

gjøre sterkere;

gi styrke

Eksempel

styrke helsa med mosjon;
samarbeidet må styrkes;
styrke landets forsvar;
bli styrket i sin tro;
styrke sin stilling

Faste uttrykk

styrke seg på
kvikke seg opp på (noe)

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
Eksempel
- soldatene stod på sine poster;
- ta post bak hushjørnet;
- stå på post under jakt;
- et orienteringsløp med åtte poster
- - grensepost
  - utkikkspost
  - utpost
mannskap på post (1;
vaktpost (2)
Eksempel
- kalle tilbake posten på høyde 212
- - lyttepost
underavdeling i sykehusavdeling
Eksempel
- avdelingen har tre poster med 20 senger hver
lønnet stilling (5);
jobb
Eksempel
- hun tok seg post i byen;
- søke halv post
- - huspost
  - statsrådspost

Faste uttrykk

være på post
være på vakt, være årvåken
de har vært kontinuerlig på post helt siden ulykken

Artikkelside

statsrådspost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling som statsråd (;

jamfør post (, 4)

Artikkelside

Nynorskordboka 340 oppslagsord

stilling

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (

Tyding og bruk

måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
stode (1)
Døme
- liggjande stilling;
- skifte stilling;
- eg sat i ei vond stilling
- - arbeidsstilling
  - skreddarstilling
  - tannstilling
plass (4), posisjon (2);
stode (2)
Døme
- følgje med på kva stilling sola har på himmelen
område der militære styrkar har posisjonert seg
Døme
- rykkje fram til nye stillingar
- - forsvarsstilling
tilstand;
situasjon;
posisjon (5);
stode (3)
Døme
- vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
- ved pause var stillinga 2–1;
- dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
arbeid (2), jobb (1);
embete (1)
Døme
- vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
- han har ei god stilling
- - deltidsstilling
  - direktørstilling
  - hovudstilling

Faste uttrykk

halde stillinga
greie seg;
halde stand
ta stilling til
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

Artikkelside

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
Døme
- ha ei underordna stilling;
- to underordna offiserer
- brukt som substantiv:
  delegere oppgåvene til dei underordna
som rangerer eller sorterer under (noko anna);
underlagd
Døme
- vere underordna lova;
- gruppa er underordna ein større samskipnad
mindre viktig
Døme
- eit underordna spørsmål;
- vere av underordna verdi
i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
Døme
- undersetningar er underordna setningar

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

som ikkje fører med seg fare eller risiko;
ufarleg, trygg
Døme
- isen er sikker;
- byggje betre og sikrare vegar;
- her er det sikkert for flaum;
- ha ei sikker stilling;
- gå den sikraste ruta
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skotsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
påliteleg
Døme
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- eit sikkert middel mot forkjøling;
- sikre teikn og varsel;
- dra sikre slutningar;
- sikkert og visst
brukt som adverb: etter alt å døme;
truleg
Døme
- ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil;
urikkeleg, overtydd
Døme
- ha sikker tru på noko;
- han er sikker på at alle kjem;
- dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande;
stø
Døme
- vere sikker på handa
- brukt som adverb:
  skyte sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (

Tyding og bruk

avgrensa geografisk område;
flekk (2), plass
Døme
- finne ein høveleg stad til leirplass;
- fastsetje tid og stad for møtet
- - finnestad
  - møtestad
  - samlingsstad
  - stoppestad
omgjevnad, område;
miljø (2);
by (1, 1), bygd (1), strøk (2)
Døme
- vere frå ein liten stad;
- reise frå stad til stad;
- ha ein fin stad ved sjøen;
- ein stad å vere
- - arbeidsstad
  - bustad
  - landstad
  - skjenkjestad
  - utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
- det var feil fleire stader i boka;
- han hadde brot tre stader i foten;
- det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp;
varig verknad;
traustleik
Døme
- det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

den evige staden
Roma
ein viss stad
1. do (2, toalett (1)
  han måtte skunde seg ein viss stad
2. helvete (1)
  han ba dei reise ein viss stad
3. ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
  den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
forkorta sst.
til stades
1. som er på den gjeldande plassen
  alle elevane er til stades;
  fyrsten var sjølv til stades
2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
  tilgjengeleg, nærverande;
  finst
  føresetnadene er ikkje lenger til stades

Artikkelside

statsrådspost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilling som statsråd (;

jamfør post (, 4)

Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
Døme
- stå på post;
- vere på sin post;
- postane i eit orienteringsløp
- - grensepost
  - utkikspost
  - utpost
mannskap på post (2, 1);
vaktpost (2)
Døme
- kalle attende posten på høgd 212
- - lyttepost
underavdeling i sjukehus
Døme
- avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
lønt stilling (5);
jobb
Døme
- søkje halv post;
- seie opp posten sin
- - huspost
  - statsrådspost

Faste uttrykk

vere på post
vere på vakt, vere årvak
her har ikkje leiinga vore på post

Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

få pengar for utført arbeid
Døme
- tene pengar sjølv;
- ho tener gode pengar;
- tene 500 000 kr i året;
- eg tente meir som advokat enn som forskar
vere tilsett hos;
ha stilling
Døme
- tene som hushjelp;
- han hadde tent familien i mange år
stille seg eller stå til rådvelde for;
vie seg til
Døme
- tene fedrelandet;
- tene Herren;
- tene ei god sak
vere til hensikt for;
hjelpe, gagne
Døme
- dette tener best dei norske interessene;
- organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
1. ha økonomisk utbyte av
  butikken tente på å utvide vareutvalet
2. ha føremon av
  dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme;
steinar tener som stolar
tene til
1. gjere nytte som;
  fungere som
  bussen tener til erstatning for toget
2. vere godt for;
  ha til hensikt
  kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
prøve å finne
Døme
- søkje etter overlevande;
- politiet søkjer etter gjerningspersonen;
- hjelpemannskap har søkt i heile natt
leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
forsøke å skaffe seg
Døme
- bedrifta har søkt etter nye tilsette;
- han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
- søkje hjelp;
- søkje Gud;
- guten søkjer trøyst hos faren;
- ho søkte venskap
- brukt som adjektiv:
  ei søkjande sjel
gje seg i veg til;
ta leia til
Døme
- søkje lege;
- laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
- båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
- søkje ei stilling;
- søkje på sommarjobb;
- søkje stipend;
- søkje om løyve;
- han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

søkje lykka
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
jamfør prøve lykka
familien søkjer lykka i heimbygda;
fotballspelaren søkte lykka i utlandet
søkje opp
leite etter;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
søkje seg til ein skule nær bustaden;
mange søkjer seg til andre yrke

Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb

kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
Døme
- sitje på ein stol;
- katten sit ute på trappa;
- gjestene sat i sofaen;
- ho vart sitjande når dei andre gjekk;
- nei, no har eg sete her i heile dag
setje seg
Døme
- vil du ikkje sitje?
vere plassert
Døme
- sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
- sitje og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
- hønene sit på vaglet;
- det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
- sitje att med mange barn;
- sitje i fengsel;
- nøkkelen sat i låsen;
- redsla sat i han;
- han sat heime heile dagen;
- ho sat på garden så lenge ho levde;
- lua sat på snei;
- det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
- slå i ein spikar så han sit;
- sjukdomen sat lenge i;
- ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
- sitje i billettluka;
- sitje i ei nemnd;
- sitje med makta;
- sitje på Stortinget
- brukt som adjektiv:
  den sitjande regjeringa
ha rett storleik;
høve, passe
Døme
- dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
- sitje hol i buksebaken;
- sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere (2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
1. sitje inne med, ha
2. tvihalde på noko
3. få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot;
musikken sat som eit skot

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 384 oppslagsord

stilling

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

underordnet, underordna

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

fri 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

full

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sikker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

styrke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

fri 2

styrke 2

stå 3

post 2

stå 3