Artikkelside

Nynorskordboka

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein førerettførerettenførerettarførerettane
ein forrettforrettenforrettarforrettane

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett