Bokmålsordboka
posisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en posisjon | posisjonen | posisjoner | posisjonene |
Opphav
fra latin av ponere ‘stille, sette’Betydning og bruk
Eksempel
- befinne seg i en trengt posisjon – i en vanskelig stilling;
- et ledds posisjon i setningen
- sted der et fartøy befinner seg
Eksempel
- i posisjon nordvest av Island;
- bestemme et skips posisjon
Eksempel
- innta en klar posisjon i en sak
- ansett stilling
Eksempel
- arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet