Bokmålsordboka
opposisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opposisjon | opposisjonen | opposisjoner | opposisjonene |
Opphav
fra latin; av opponereBetydning og bruk
- det å opponere;
Eksempel
- medlemmene var i opposisjon til styret
- politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
Eksempel
- NN er leder for opposisjonen
- i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden