Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
197 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

forbi

preposisjon

Opphav

fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fram ved siden av og lenger fram enn
    Eksempel
    • slippe noen forbi;
    • gå forbi noen
    • brukt som adverb
      • slippe noen forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Eksempel
    • den tiden er forbi

Faste uttrykk

  • gjøre det forbi
    gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
  • gå forbi
    • passere noe eller noen
      • jeg gikk forbi henne på gata;
      • de gikk forbi huset
    • passere i rekkefølge, ansettelse, opprykk eller lignende;
      jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi;
    • navnet gikk meg hus forbi
  • ikke til å komme forbi
    ikke til å unngå
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

snitte 2

verb

Betydning og bruk

  1. dele opp eller åpne noe opp med skarpt redskap;
    Eksempel
    • snitte av en brødskive;
    • snitte en pølse i skiver;
    • snitte hull i noe
  2. skjære, spikke til;
    Eksempel
    • snitte ornamenter;
    • snitte barken av et tre
  3. stryke tett (forbi);
    sneie
    Eksempel
    • snitte gatehjørner i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjære eller kutte slik at noe løsner
    • snitte av teipen på pakken
  • snitte opp
    sprette eller skjære opp;
    åpne
    • snitte opp en pose
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
    • oppfordringen var smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og uten hindringer
    • arbeidet gikk som kniv i smør;
    • han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør
Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. uten hast;
    Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

stimle

verb

Opphav

trolig av stime (2

Betydning og bruk

danne klynge
Eksempel
  • stimle forbi;
  • barna stimlet sammen rundt henne
Artikkelside

stikkpasning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i lagspill: pasning som går forbi forsvaret til motspillerne
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

utenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. forbi på avstand;
    i en bue rundt;
    omkring, rundt
    Eksempel
    • kjøre utenom den verste trafikken;
    • seile utenom skjæret
  2. i overført betydning: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle eller lignende
    Eksempel
    • en løser ikke problemene ved å gå utenom dem
  3. på utsiden av en bygning, et avgrenset område eller lignende;
    Eksempel
    • et sosialt liv utenom hjemmet
  4. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema eller lignende;
    Eksempel
    • jakt utenom sesongen;
    • utenom arbeidstiden
  5. i tillegg til;
    ved siden av;
    bortsett fra
    Eksempel
    • det kom et par gjester utenom de innbudte;
    • få 200 kroner utenom den ordinære betalingen;
    • alle stemte for, utenom lederen
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i bue rundt eller forbi
    Eksempel
    • han gikk i en stor bue utenom

Faste uttrykk

  • ikke til å komme utenom
    ikke mulig å unngå
    • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
  • ingen vei utenom
    ingen måte å unngå noe på
  • noe utenom det vanlige
    noe sjeldent;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

forbi

preposisjon

Opphav

frå lågtysk ‘framfor og attmed’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fram ved sida av og lenger fram enn
    Døme
    • køyre forbi nokon
    • brukt som adverb
      • sleppe nokon forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Døme
    • den tida er forbi

Faste uttrykk

  • gjere det forbi
    gjere slutt på eit kjærleiksforhold
    • eg gjorde det forbi mellom oss
  • gå forbi
    passere i rekkjefølgje, tilsetjing, opprykk eller liknande;
    jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • ikkje til å kome forbi
    ikkje til å unngå
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. utan hast;
    Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

stikkpasning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i lagspel: pasning som går forbi forsvaret til motspelarane
Artikkelside

utom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til eller på utsida av;
    Døme
    • gå utom døra;
    • stå utom veggen;
    • dette er utom alle reglar;
    • noko utom det vanlege
    • brukt som adverb:
      • stå utom
  2. lenger ut eller ute enn
    Døme
    • bu utom elva
  3. ut forbi
    Døme
    • segle utom neset

Faste uttrykk

  • utom seg
    freidig eller pågåande
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    • i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

umerkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som (nesten) ikkje blir lagd merke til
Døme
  • gjere ei nesten umerkeleg rørsle;
  • eit umerkeleg smil
  • brukt som adverb:
    • gli umerkeleg forbi;
    • forsvinne umerkeleg
Artikkelside