Nynorskordboka
snike 1
snika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snikaå snike | snik | sneik | har snike | snik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sniken + substantiv | snike + substantiv | den/det snikne + substantiv | snikne + substantiv | snikande |
Opphav
same opphav som snikjeTyding og bruk
- liste, lure;
Døme
- snike seg forbi nokon;
- snike seg fram
- reise utan billett på kollektiv trafikk;jamfør snikjar (2)
Døme
- snike på toget
- brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
Døme
- ein snikande mistanke
Faste uttrykk
- snike i køen
- gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
- bilistane sneik i køen
- i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
- prosjektet bør få snike i køen
- snike seg innkome inn ved mistak
- det har snike seg inn nokre feil i boka
- snike seg unnalure (1, 4) seg unna
- naboane snik seg unna dugnaden
- snike til seglure til seg