Nynorskordboka
smyge
smyga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smygaå smyge | smyg | smaug | har smoge | smyg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
smogen + substantiv | smoge + substantiv | den/det smogne + substantiv | smogne + substantiv | smygande |
Opphav
norrønt smjúgaTyding og bruk
- ta seg fram på ein forsiktig måte;krype, smette
Døme
- han smyg under dyna;
- ein katt kjem smygande
- i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
Døme
- ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
- trekkje, dra, putte
Døme
- smyge handa ned i lomma;
- ho smyg genseren over hovudet
Faste uttrykk
- smyge segflytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
liste seg- smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
- smyge seg inntil nokon;
- han smyg seg langs veggen;
- ho smaug seg forbi