Nynorskordboka
krype
krypa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krypaå krype | kryp | kraup | har krope | kryp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kropen + substantiv | krope + substantiv | den/det kropne + substantiv | kropne + substantiv | krypande |
Opphav
norrønt krjúpaTyding og bruk
- om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
- ormen kraup bortover
- om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);røre seg på alle fire;
Døme
- krype på alle fire;
- krype gjennom vindauget;
- ho er alt kropen i seng
- røre seg tungt og seint
Døme
- bilen kraup opp bakken;
- temperaturen har krope oppover dei siste dagane
- om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
- dra seg saman;
Døme
- plagget kraup i vask;
- krype saman i redsle
- te seg audmjukt;
Døme
- krype for sjefen
- ha ei ekkel kjensle;
Døme
- kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
- alt som kan krype og gåalle folk
- alt som kunne krype og gå, var møtt fram
- det er like godt å hoppe i det som å krype i detdet er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
- ein må lære å krype før ein kan gåein må lære det mest grunnleggjande først
- krype til krossen
- audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
angre seg - søkje hjelp som ein før har avvist