Artikkelside

Nynorskordboka

snike 2, snikje

snika, snikja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å snikaå snikesnikersniktehar sniktsnik!
å snikjaå snikjesnikjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
snikt + substantivsnikt + substantivden/det snikte + substantivsnikte + substantivsnikande
snikjande

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit, føremon;
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat