Artikkelside

Bokmålsordboka

stime 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stimestimerstimahar stimastim!
stimethar stimet
stimtehar stimt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stima + substantivstima + substantivden/det stima + substantivstima + substantivstimende
stimet + substantivstimet + substantivden/det stimede + substantivstimede + substantiv
den/det stimete + substantivstimete + substantiv
stimt + substantivstimt + substantivden/det stimte + substantivstimte + substantiv

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Betydning og bruk

  1. gå i stim
    Eksempel
    • silda stimer mot land
  2. gå fort, haste
    Eksempel
    • stime av gårde