Bokmålsordboka
lure 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lure | lurer | lurte | har lurt | lur! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
lurt + substantiv | lurt + substantiv | den/det lurte + substantiv | lurte + substantiv | lurende |
Opphav
trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’Betydning og bruk
- vente på en anledning;holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
- katten lurer på fuglene;
- det lurer farer hvor en går og står
- spekulere eller gruble på
Eksempel
- hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
Eksempel
- nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
- bruke list;
Eksempel
- lure seg til å gjøre noe;
- de lurte seg unna alt arbeidet;
- vi lurte oss forbi vakten
Eksempel
- han er lett å lure;
- vi lot oss lure til å tro at det var sant;
- du lurer ikke meg!