Bokmålsordboka
tvile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvile | tviler | tvilte | har tvilt | tvil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvilt + substantiv | tvilt + substantiv | den/det tvilte + substantiv | tvilte + substantiv | tvilende |
Betydning og bruk
- føle uvisshet, være rådvill
Eksempel
- tvile på noe
- i presens partisipp:
Eksempel
- stille seg tvilende til noe