Artikkelside

Bokmålsordboka

snike 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å snikesnikersneiksnekhar sneketsnik!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
sneken + substantivsneket + substantivsneket + substantivden/det snekne + substantivsnekne + substantivsnikende

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snike seg forbi noe(n);
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. som adjektiv i presens partisipp: som utvikler seg gradvis, lumsk
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg